lørdag 18. november 2017

Barndom.






Barndom.
Hoppe på stein.
Fine heller.
Fra skjæret.
der ute,
i havgapet.
Lagt pent, i ett mønster.
Etter hverandre.
Kan jeg klare,
å hoppe over ett.
Og lande på neste.
Legge meg flat.
Lytte til steinen.
Og nå, fra den ene hellen,
til den andre.
Innimellom, vokser gress,
Og vakre blomster.
Steinveien, og sykkelen.
Tenk, jeg eide en sykkel, 
Og en hel verden.
Min verden,
Forbi svingen av 
Det gamle huset,
Der små-rutede vinduer 
fanget, min oppmerksomhet.
Et dørhåndtak,
Så jeg i farta.
Sykle opp og ned.
Smile, i min verden
Min leke-verden.
Anita K.J.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar