Hyllest til Helgeland.

Hyllest til Helgeland.

Ut mot hav på Helgeland,
der finnes flotte fjell.
Træna, Lovund, Hestmannen,
et rike for seg selv.
Dønnamannen hviler,
 med nesen, opp mot sky.
Mens Syv Søstre fryder seg,
bak Sandnessjøen by.

Av øyer finns det mange,
fra sør til nord, på Helgeland.
Vakre flotte steder, unike,
som på et, perlebånd.
Der stolte fjell, de reiser seg,
og hilser, deg og meg.
Velkommen til mitt rike,
her blir du aldri lei.

Hav og øy, og skjærgård vakker, 

kystnatur og fugleliv.

Magisk sol en sommerkveld,

med myrull, vann og siv.

Minner kan du hente her,

hit, kan du bli med.

Så ta deg tid, og se deg om.
Da vil du finne fred.

Tjelden tripper lett avsted, 

og fanger mat på strand.

Mens fiskeren er langt til havs,

og snart skal han på land.

En ærfugl svømmer stille,
et måkeskrik et sted.
Og fjellet speiler seg, så fint,
og havet fanger det.

En harmoni med farger i,
med fuglers lette vingeslag.
Se alle veier, hit og dit.
Noe nytt, for hver en dag.
Det gjelder kun å lytte,
og se de vakre ting.
Da finner du nok roen. 

Blant naturens, kunstner-ting.

Anita Karin
26 januar 2013

God første adventshelg. 2017.

Ord for dagen, 1 desember.

Det virkelig enkle gjør oss bevisste om
en viss åpenhet, mildhet, uskyld, lystighet, og sinnsro.

Francois  Fenelon

Huset.

• Huset.
Jeg står her så ensom,
forfallent, forlatt.
Ingen lys fra mitt vindu,
en, eneste natt.
Døra som menneskene,
åpnet, og lukket.
Nå er den skeiv,
og karmen, er sprukket.
Står du ved veggen,
kan du, se helt inn.
Helt inn til kammerset,
og, trappas trinn.

Hvis du ser meg,
så, vær snill å forstå.
Jeg vil være noe,
ikke, forgå.
Før var det liv og røre,
omkring.
Nå er det ingen,
som sier, en ting.
På trammen, satt barna,
og, lekte med pus.
Nå er jeg kun,
et, elendig hus.

Før var det latter,
men, også sorg.
I spiskammerstaket,
der, henger ei korg.
Den rører seg stadig,
av vindens kraft,
Huset har nå,
en, elendig laft.

Anita Karin Jakobsen.
Privat foto og dikt.

Rekk meg handa Veslegutt.

Rekk meg handa, Veslegutt.

Rekk meg handa,
veslegutt,
sammen, 
skal vi danse,
danse bort,
til bølgens topp,
flyte, over havet stort
i måneklare, natta.

du, og jeg,
skal danse
danse, danse,
vesle gull,
danse over,
fjell og li,
over berg, og dal, og sti
over, vakre skogen,
mens solen,
gir oss varmen.

danse fint
for dem som var
danse hjem,
til mor og far
danse for
hver sjel på jord
danse for,
en glede stor
at, vi har,
hverandre.

danse, for de,
mange barn
danse, over jorden
danse de,
i søvne inn,
ønske alle,
kinn mot kinn,
armer, holder,
rundt
hverandre,
alle gir,
den, samme varme

danse danse,
vesle gull,
danse du,
med hånden full.
full av lykke
som du eier.
se på alt
og se på, heier.
vakre blomster,
se, der nede,
se på,
sommerfuglers, glede.

dans din glede,
dans med meg,
vi skal danse,
du og jeg,
se med øyne,
vakre brune.
kjenn på alt,
det vakre lune.
Se på fisker,
fugler, dyr
se på alt,
som går,
og kryr.

danse, danse
veslegull,
danse du,
med bestemor,
dans til du,
blir veldig stor.
dans, med oss
som vil deg, vel.
dans, hver morgen,
dans, hver kveld.

dans en hest
og dans, en slede
dans, en drøm,
og ønsk deg, glede.
stjernestøv,
skal alle se.
hils til alle,
smil og le.
danse, synge,
les, og lær.
gå, og krype,
på, små knær.

Veslegull,
skal danse hjem,
hjem, til vesle,
sengen.
hjem til vesle,
bamsevenn,
for, han trenger,
deg, som venn,
gjennom
hele natten.
- og du, er vesle
skatten.

Ti Michael, fra bestemor.

Anita K
30/10 2017

Barndom.

Barndom.

Hoppe på stein.

Fine heller.
Fra skjæret.
der ute,
i havgapet.
Lagt pent, i ett mønster.
Etter hverandre.
Kan jeg klare,
å hoppe over ett.
Og lande på neste.
Legge meg flat.
Lytte til steinen.
Og nå, fra den ene hellen,
til den andre.
Innimellom, vokser gress,
Og vakre blomster.

Steinveien, og sykkelen.
Tenk, jeg eide en sykkel, 
Og en hel verden.
Min verden,
Forbi svingen av 
Det gamle huset,
Der små-rutede vinduer 
fanget, min oppmerksomhet.
Et dørhåndtak,
Så jeg i farta.
Sykle opp og ned.
Smile, i min verden
Min leke-verden.

Anita K.J.

Refleksjoner.

Refleksjoner.

Moder Jord, og tiden.
Evigheten.

Jeg,
er dagens,
timer,
og sekunder.
Jeg er øyeblikket,
nuet,
alle, dine stunder.
Jeg er solen,
over åsen,
magi fra månen
hele
natten,
Jeg er regnet,
på din rute,
passer
dyrene,
der ute.

Jeg er hav,
i storm,
og stille.
vindens,
lune bris.
sommernattens
midnattssol,
Jeg er stor,
og klok,
og vis.
Vi er alt,
du har,
og eier
Moder jord,
er stedet ditt.
Syng for meg,
og vær tilstede
tiden seiler,
i sin skute.

Jeg,
er alle,
fjellets topper,
elv,
og foss,
og
bekkens brus.
Jeg er,
store
runde kloden,
snø og regn,
og skogens,
sus,
Vind i seil,
og,
stille hav.
Jeg er alt,
du lever av.

Jeg er den,
som ser,
på vinger
sommerfugler
på din hånd.
Vi er med deg,
hele tiden.
i din sjel,
og kropp,
og ånd.
Jeg er,
trærnes,
vakre krone,
Vi er alt,
i denne
dagen,
rose,lilje,
anemone.

Jeg er,
hele
himmelhvelvet,
Regnbuen,
så vakker.
Jeg er her,
for alle dere,
alle dyr
og mye
mere.

Jeg er
vinter,
kald, og fin,
jeg,
er våren,
lun og mild.
sommerdagen,
lang, er jeg,
høstens,
gylne slør,
er meg.

Tiden,
kommer,
den.
meg hjelper.
Slik,
så skapes,
all slags liv.
Fra det vesle,
lille barnet,
til det minste
vakre siv.
Du, og jeg
er alt,
Universet,
har fortalt.

Evigheten, er vårt alt.

Anita K.J.
7/11 2017

Vakre sensitive barn.

Vakre sensitive barn.

Tankefull, og forsiktig. Litt usikker, men må videre.
Snart skoledag, full av nye utfordringer.
Hva tenker du på, barn?
Tenker du på, hva du vil klare? Forventninger? Norskoppgaven din? Stilen? Alle ordene, og tallene?

Ja, du voksne menneske, jeg tenker på alt. Alt jeg må klare. Alt jeg må prestere.
Jeg ønsker mer fred og ro, i klasserommet, mer plass, god luft, og en lærer som forstår. Jeg trenger min rolige tid, her også. Trenger, å få reise rolig i tankene. La tankene mine få vinger.
For ordene liker jeg. De kommer dansende til meg. De forteller meg, og de blir min historie. Min vei for å komme videre. Min veiledning, for å komme videre. For å passe inn, og samtidig, må være så sensitiv.
Men dette skal jeg klare. Jeg vet, jeg skal klare det, fordi jeg har mange gode evner, på tross av å være, en liten sensitiv jente.
Jeg vil skrive en historie, om barna i verden. Min historie.

Husk jente, og gutt, du må alltid tenke på, at du har dine evner.
Evne til å formidle dine tanker. Evne til å la voksne mennesker forstå deg.
Evne til, ved ditt kroppsspråk å vise voksne mennesker at de må "se" deg
Vis dem styrken, og lær dem, at de bør lytte, og se. Noen ganger, er det dette,dere må fortelle de voksne. <3