Første vårmåned har kommet.
Mars er her, og jeg møtte årets måned med glede.
Sol, klar himmel, og all snø borte.
Rusletur på en time langs stranden, på Engavågen, ble en fin opplevelse. Vakkert lys, litt fuglekvitter, og alt blir lettere.
Tilbaketuren gikk litt lengre opp, der vakre trær ønsket meg velkommen. Jeg møtte på trestubber, kongler,figurer, isfrosne strå, en datamaskin i strandkanten, skjell og vakre steiner. Litt drivved, og tang som så vidt tittet opp gjennom is noen steder. Mens det andre steder lå oppe i lyse dagen.
Her er fjell, hav, bar mark, snille mennesker og vakre omgivelser.
Et stykke Helgeland, jeg opplevde litt av, som liten jente på besøk hos gammeltante og gammelonkel på Vall.
De arbeidet engang, tidlig på 60 tallet, her på det gamle aldershjemmet. De hadde sitt hjem på Onøy.
Noen minner sitter der fortsatt.
En god venn, den lange veien, og bakken der jeg, og Anne Monsen fikk god fart på sparkesykkelen.
Melkespannet jeg fikk holde på fanget.
Knappglassene hennes.
Hun var nok, en av de første, som lærte meg å elske knapper.
Derfor har jeg mange i dag.
Hesten onkel Torleif løftet meg opp på.
Grisen og de andre dyrene i fjøset.
Tante og onkel, ga meg trygghet og glede.
Dette bildet er tatt fra området Nordtun på Engavågen1 mars.
Navnene på fjellene vil bli skrevet inn.Tror nok jeg trenger litt hjelp her.
Lokalkjent blir spurt.
Naturen bare er, og blir vakker.
Den gir rom for ettertanke.
Den gir meg rekreasjon, glede, harmoni, undring, og ydmykhet.
Den gir også inspirasjon til egne ord.
Mars.
Lunere sol, men,
fortsatt litt vinter.
Snø på grein,
og sol på hav.
Små øyeblikk,
store variasjoner.
Vår, har det blitt,
men det lille
av vinteren,
vil ikke,
slippe taket.
Skjell omsluttet,
av is,
på stranda.
Berg,sjø,tang,
et værslitt naust.
Vitner om
arbeidsomme dager.
Late gode dager.
En gang,
gikk andre her.
Historien,
skriver jeg,
på glasset,
i vinduet.
Snart lunere,
Snart trippende tjeld,
Den måneden
min eldste gutt,
ble født.
Min glede,
mitt vårtegn.
Mange gleder,
og øyeblikk.
De fanger jeg.
Anita Karin.
2 mars 2013
Bilde tatt på Engavågen.
En liten tass jeg møtte på min vandring 1 mars 2013.
Tror den er i slekt med Småfolket.
Den traller og synger
Gåsunger som har fått litt drahjelp fra en lun vinduskarm.
Spirer til ære for meg, og alle snille mennesker jeg omgis av.
- Der er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.
- Arnulf Øverland
- Lykken er det som du venter på, til din lugg blir grå. Og siden er lykken det som var, og du ikke har.
- Arnulf Øverland
.
